Min mobbe historie

Dette er noe jeg ALDRI har delt her på bloggen, å det er heller ikke mange som vet det. Det er noen av de nermeste vennene mine som vet små deler av det. Jeg deler dette nå, for å prøve å komme videre selv. Det er alltid folk som spørr både på bloggen og i virkeligheten om hvorfor jeg skiftet skole, og masse annet. Men jeg har aldri klart å snakke ordentlig om det. Noe jeg enda ikke klarer, derfor velger jeg å skrive det her på bloggen. Fordi jeg er alt for ofte helt på bunn av gråt på grunn av det. Jeg tror og håper at dette kan få meg til å komme litt videre. Det å kunne skrive om alt sammen, å innse hva som har skjedd å prøve å akseptere det å komme videre. Jeg stenger ikke kommentarfeltet, å setter stor pris på kommentarer, meldinger og tips, men alt negativt vil bli slettet. Så vil jeg si til familie og venner at dette ikke er noe jeg vil snakke mye om i virkeligheter. Jeg skriver som sagt dette for å prøve å få lagt det bak meg.

Det å ha blitt mobbet kan virke inn på folk på mange forskjellige måter. Det å mobbe folk er noe som virkelig skulle fått konsekvenser. Jeg vet med meg selv hvor fælt jeg har hatt det/har det, å jeg vet at det desverre er maange som har det mye mye verre. 

Jeg kommer ikke til å bruke noen navn, å jeg vil heller ikke svare på noen spørsmål om noen navn.

Jeg husker godt at det kom en ny gutt på skolen i 4 klasse. Alle jentene sparket han og guttene likte han ikke. Så jeg sendte han en melding å spurte om han ville være med meg hjem etter skolen. Etter det ble vi gode venner helt frem til 6. klasse. Denne gutten og en til begynte å kalle meg stygge ting. De kom hjem til meg å ropte ting til meg. Disse kommentarene trengte ikke å være store, men de satt seg virkelig fast. De kom bort til meg på skolen gikk etter meg og sa stygge ting. Mange av dere tenker sikker at dere ikke villde brydd dere, og bare gått videre. Men for ei som alltid har hatt utrolig dårlig selvtillit, så er ikke det så lett. Ord sårer mer enn man tror. Dette endte med at jeg ofte løpte gråtende hjem fra skolen. Dette skjedde dag på dag, og etter ca et år når jeg løpte hjem fra skolen så rev jeg av alt bokbindet fra alle bøkene mine og sa jeg aldri ville tilbake på den skolen. Jeg ville ikke, jeg var livredd og lei meg. På denne tiden hadde jeg virkelig ikke lyst til å leve i det hele tatt. Jeg sa til meg selv dag på dag at jeg ville ikke leve, jeg ville gjøre slutt på livet. Hadde det ikke vært for at jeg hadde så fantastiske foreldre og søstre som jeg aldri hadde klart å såre så hadde jeg ikke levd nå i dag. Dem er virkelig noe jeg setter utrolig stor pris på! Jeg fortalte dette til min beste venn, fordi jeg var redd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Han ble redd og sa ifra til læreren. Da ble vi på samme dag tilkalt til et møte. Mamma visste aldri grunnen til møtet, det ble mellom meg og læreren. Jeg satt der å så min mamma gren og fortalte at lærerne ikke klarte og ta tak i ting fordi jeg alt for ofte kom grinende hjem av samme grunn. Jeg hadde møter med disse to guttene og en lærer veldig ofte, hvor dem sa unnskyld, og lovte at det aldri skulle gjenta seg, og jeg tilga dem. Jeg hadde en del møter med lærere. Dette varte godt over et år, helt til læreren min sa at jeg ikke trengte å tilgi dem om jeg ikke ville. Neste møte med guttene da, så sa jeg rett og slett bare nei. Men dem fortsatte og fortsatte. En dag når disse guttene og noen flere gutter kom hjem til meg å sa stygge ting, så hoppet jeg ut av viduet, løpte etter dem og skrek. Så gikk jeg sint inn igjen der mamma sto og lurte på hva som skjedde. Det eneste jeg sa var "i mårra slår jeg han, og jeg mener det, jeg slår." Dagen etter fortsatte dem like mye. Vi hadde mat og helse og jeg gikk på doen og var lei meg. Så bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre som jeg hadde bestemt meg for. Jeg smelte opp døra der læreren sto, braste ut i sinne og gikk rett bort til denne gutten og slo han. Etter det så han ikke en gang på meg. Jeg fikk slutt på det, og tenkte hele tiden "sikker på at vold ikke løser ting?". Sommerferien før ungdomsskolen fortalte denne gutten meg at alt var fordi han likte meg og syntes en anna fikk mere oppmerksomhet. Er dette virkelig en grunn til å mobbe? Jeg kjente jeg ble skikkelig irritert. Jeg hjalp denne gutten så han fikk venner å slapp å bli mobbet, å det jeg fikk igjen var mobbing uten grunn. Jeg selv synes mobbing er et fælt ord, og brukte det ikke før. Men å plage noen over lengre tid er mobbing.

Men det gikk ikke lenge før jeg begynte på ungdomsskolen og det samme begynte igjen, bare mye verre. I 8. klasse. En gutt satt ut et rykte om meg. Dem slengte ting etter meg og jeg ble virkelig lei meg. Men sammen med kjæresten min den gang så klarte jeg å komme meg gjennom det. Han støttet meg og hjalp meg. Men guttene fortsatte såklart forde, men mye mindre. Det var bare en liten kommentar nå og da. Men med selvtilliten min så følte jeg meg helt nede på bunn etter bare en kommentar. Dette ble det også slutt på etter en stund. 

I 9. klasse begynte det værste. Det som er grunnen til at det er så ille som det er. Den samme gutten satt ut det samme ryktet. Dem var en stor gjeng, mot meg. Mine beste venner gikk mot meg. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk der helt alene, jeg følte meg som en bitteliten prikk på den store skolen. Alle så rart på meg, og jeg tror jeg trodde at til og med de som ikke så rart på meg så rart på meg. Denne gjengen slengte dritt hele tiden. Dem ringte meg og sa dritt, dem sendte meldinger med dritt, dem ringte meg på skype for å si dritt, dem lagde grupper på facebook og skrev på veggene til hverandre. Alle sammen, mot meg. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre lenger, jeg var redd og lei meg hele tiden. Jeg satt på doen på skolen hele dagen, jeg sov der og spiste der. Helt til jeg ikke lenger klarte å gå på skolen. Jeg gikk halvveis til skolen, hadde så vondt i magen at jeg kasta opp på skoleveien. Jeg klarte rett og slett ikke å gå dit fordi jeg var så redd. Så det endte med at jeg gikk ned i dala (sentrum) og hang der til skolen var ferdig, så gikk jeg hjem og satt på rommet mitt. Men etter en stund så klarte jeg ikke å gå ut eller gå mot skolen i det hele tatt. Jeg satt bare inne på rommet mitt. Mens "gjengen" fortsatte og spamme facebook med masse drit mot meg, og ringte meg og skrev dritt... Dem kastet ting på terassen min og på gardsplassen min. Å jeg var like redd og lei meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg eller hva jeg skulle gjøre.

Mamma og pappa skjønte at det var noe siden jeg ikke ville på skolen. Men jeg fortalte aldri hva. En kveld sendte jeg en melding til pappa hvor jeg skrev "går det ann å skifte skole?" Jeg fikk raskt et ja til svar. Dagen etter snakket vi på hvilken skole jeg ville begynne på, og pappa ringte rundt for å høre hvordan det var å skifte skole å sånn. Det gikk ikke mange dagene før jeg fikk bekreftet at jeg fikk bytte skole. Så i 10. klasse begynte jeg på Nes ungdomsskole. Jeg hadde det mye bedre med en gang, og fikk mange kjempe gode venner. Men det varte ikke så veldig lenge før jeg merket at jeg ikke var meg selv i det hele tatt. På førsten trodde jeg at jeg kunne glemme alt å være lykkelig. Men det var ikke før et par måneder senere ting begynte å gå inn på meg. Denne mobbingen har forandret meg helt som person. Før så var jeg den hypre jenta som alltid snakket i et skjør. Som alltid ville finne på noe med alle og gjøre alt mulig sprøtt, og hadde mine egne meninger og tempramang så det holder. Jeg ble sur foran folk, jeg ble lei meg, jeg viste at jeg ble glad, å ledde å hadde latterkrampe hele tiden. Jeg var aldri redd for å være meg selv. Mens nå.. Nå er jeg den stille jenta i gjengen som sitter litt for seg selv uten å si noe. De andre jentene snakker, ler og tuller. Jeg er alltid med i samtalen inni hodet mitt, jeg svarer dem og snakker. Men jeg tørr ikke å si noe høyt, tilfelle jeg sier noe feil. Tilfelle dem sier i mot meg. Jeg er alltid redd for å være meg selv. Og jeg gjemmer meg alltid bak setningen "jeg vet ikke". Hvis jeg går bort til noen, og det tilfeldigvis er noen andre som går bort, så føler jeg at det er på grunn av meg, og tenker alltid alt mulig rundt det. Disse småtingene får meg deppa og ødelegger mye av dagene mine. Bare noen steller seg med ryggen litt mot meg så føler jeg at dem ikke liker meg. Jeg føler alltid at folk ikke liker meg, jeg føler at dem har gått skikkelig i mot meg og stengt meg ute, mens dem ikke en gang aner hva dem har gjort. Dette er fordi jeg har fått så utrolig dårlig selvtillit. Så jeg tenker alt ut av ingen ting. Jeg tenker alt negativt om meg selv som går ann. Å en bitteliten kommentar tar jeg mer inn på meg enn folk aner. Selv om det er tull eller ikke, så tar jeg ting veldig innpå meg. Hvis noen sier noe litt feil, så kan jeg vende på det på alle måter å tro dem ikke liker meg i det hele tatt, eller at de har noe i mot meg. Det endte med at jeg ofte satt på doen og var lei meg på nes også, på grunn av alt som hadde skjedd, på grunn av at jeg ikke klarte å være meg selv eller være med gjengen i det hele tatt. Jeg satt bare der og tenkte og tenkte, og kunne ønske jeg kunne vært meg selv. Jeg satt ofte oppe på rommet mitt etter skolen og var lei meg, og lå å gren til jeg sovna om kvelden. Jeg er alltid sjenert og stille, og dette er på grunn av det jeg har vært igjennom fra barneskolen og til nå, som får meg til å føle meg utrygg og usikker. Jeg ler ikke høyt, fordi jeg tenker på at latteren min kan være stygg. Det er ingen som har hørt meg synge før, fordi jeg vet jeg er dårlig til det, og jeg tørr ikke å drite meg ut. Jeg roper ikke høyt på konserter og lignende fordi jeg tenker på at stemmen min er stygg. Jeg går ikke i bikini på strender i nærheten, fordi jeg er redd for at noen skal komme med en kommentar om at jeg er feit. Jeg tar alltid med meg håndkle bort til vannet å tar det ikke av meg før jeg skal under vann. Jeg er kjempe nøye med hva jeg har på meg og hvordan jeg sminker meg, og står foran speilet i flere timer om dagen fordi jeg ikke er fornøyd. Jeg klarer ikke å føle meg vel i noe. Jeg klarer ikke å være fornøyd med meg selv i det hele tatt på grunn av selvtilliten. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, men klart meg helt fint med det. Men jeg visste ikke at det gikk ann å få så dårlig selvtillit. Jeg visste ikke at det gikk ann å være så sjenert når man møter nye mennesker. Før sa jeg alltid hei og var blid og etter noen minutter satt jeg og snakket som bare det. Mens nå er jeg livredd for å møte nye folk, fordi jeg er livredd for at dem ikke skal like meg. Jeg tørr så vidt å hilse på dem, så sitter jeg der uten å si er ord. Jeg er så utrolig redd for å si noe feil. Jeg mener ikke at det er negativt å være sjenert å stille av seg, og masse annet. Men jeg mener det er negativt at jeg ikke klarer å være med selv. 

Jeg kunne bare ønske jeg kunne blitt den jenta jeg en gang var.

<3 M A R T H E

Jeg vet dette ble veldig mye tekst, men jeg setter stor pris på om du tar deg tid til å lese det ! 

66 kommentarer

Mia og Pia
-25.07.2012 kl:19:57


Uff, det er helt forferdelig! Jeg har ikke hatt det like ille, men jeg har gått igjennom jente mobbing. Det er helt forferdelig, å det er herlig å komme seg bort. Men du har det alltid inni deg, å vil aldri glemme det. En helt annen person.. :/
Anonym
-25.07.2012 kl:20:01


Kjenner meg igjen sykt :/

Mobbing har også forandra meg helt, Var ikke sjenert før, men etter jeg har blitt mobba i så mange år så tørr jeg ikke og kontakte nye mennesker, pga at jeg ikke vet om dem liker meg eller ikke.

Jeg var pratsom før, men det har forandra seg akkurat sånn som deg.

Stå på Marthe :)
Andonym
-25.07.2012 kl:20:09


Wow! Jeg kjenner deg ikke sånn veldig godt, men har møtt deg en del ganger. Og det må jeg si, det hadde jeg aldri trodd! At noen kan ha gjort noe sånt mot ei så søt jente som deg, er helt uforståelig. Stå på sier jeg bare! Kom deg over det og legg det bak deg og forstå hvilken skjønn jente du faktisk er! (:
Anonym
-25.07.2012 kl:20:10


Sånt skal ikke skje!

Jeg føler med deg, Marthe! og det håper jeg også mange andre gjør. De som gjør slikt har dobbelt så dårlig selvtillit som deg, viss ikke dårligere! det finnes ingen annen grunn til at de kan gjøre sånt!

Stå på Marthe! drit i de som sårer deg, vær heller sammen med de som gjør deg glad :)
Håkon
-25.07.2012 kl:20:15


Stopp mobbingen!
Anonym..
-25.07.2012 kl:20:17


Samme skjedde med meg :( Helt forferdelig.. Det ble mye bedre da jeg startet på Videregående skole og fikk meg nye venner, og kunne legge alt bak meg :) Men selvfølgelig så husker jeg det enda og kommer alltid til å gjøre, for slike ting brenner seg fast i minnet ;) Og jeg har ikke lenger kontakt med de jeg gikk i klasse med på ungdomskolen. Det er 2-3 år siden jeg gikk på ungdomskolen nå, så jeg har det mye bedre nå. Har til og med fått mye bedre selvtillit enn før og verdens beste venner ^^

- Stå på ! :)
ida
-25.07.2012 kl:20:18


hoff, så trist! stakkars deg. Har også vært mobbet :( håper du får det bedre. jeg føler med deg!

Du må ikke vært redd for å være deg selv. Du er en Pen jente! Stå på og kom deg vidre :)
Lisa
-25.07.2012 kl:20:22


Stakkar deg, at du må oppleve det, det der det helt forferdelig!! å mobbing er det styggeste jeg vet om. Du må ikke være redd for å være deg selv jeg har noen ganger samme førelser som deg, sånn at jeg ser meg i speile mange timer for jeg er redd at noen skal syndes jeg er feit eller stygg, men jeg bryr meg ikke lenger jeg bare tenker at jeg har en bra familie og mange fine venner å at vist det er noen som mobber deg så bare si til dem at de er ikke så mye bedre selv og at jeg har ett liv jeg å så vist du noen gang prater styggt om meg igjen så tenk at du er en teit idiot som bare er missunlig på at jeg er en bra person som virkelig har ett ekte liv!! :)

Det var bare ett tips!! :)

Håper på at du kommer deg gjennom det å får en bra å får en bra framtid :D**)
Hanne
-25.07.2012 kl:20:32


Marthe! Stå på, ikke gi opp <3 Husk at jeg og mange andre er her for å hjelpe deg, støtte deg!

Er utrolig glad i deg, nydeligste jentami <3
hovdee.blogg.no
-25.07.2012 kl:20:33


Mobbing er bare teit. Det er tegn på svakhet. Har blitt mobbet selv, mange ganger og år så vet veldig godt åssen du har det :)

Ikke vær redd for å være deg selv igjen fordi du er et nydelig meneske : ) Pen,virker veldig snill og alt mulig : ) Bare stå på og kom over det :)
Ronjasag
-25.07.2012 kl:20:44


Åh, føler så utrolig med deg! Mobbing er ikke lett, og noen har fått mer av det enn andre... Du virker som en sterk person likevel, en person som ikke gir opp og det syns jeg du skal fortsette med! Stå på, du kommer til å få det mye bedre enn mobberne dine pga styrken og personligheten din! :) håper alt ordner seg for deg, lykke til! :))
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:48


Anonym: Tusen takk :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:49


Andonym: Tuusen takk ! :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:49


Anonym: Tusen takk for det ! :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:50


Anonym..: Så braa :-) Håper det kan skje med meg og! Men en del av dem skal nok desverre begynne på samme skole som meg igjen.

Tusen takk ! :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:51


ida: Tusen takk :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:51


Lisa: Tuusen takk for det :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:52


Hanne: Skal det <3 jaa, tusen takk! Utrolig glad i deg også, jentami <3
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:52


hovdee.blogg.no: Tusen takk :)
M A R T H E
-25.07.2012 kl:20:52


Ronjasag: Tusen takk for det ! :) Godt og lese.
Eliseee
-25.07.2012 kl:20:57


vet så altfor godt hvordan du har hatt det marthe ! :(

og husker veldig godt denne tiden, da jeg og du var gode venninner !:( Kunne så gjerne ønske at jeg virkelig hadde fått mer tid med deg, og kanskje kunne ha hjelpet deg, når du trengte det..

savner virkelig den tiden vi hadde sammen!

Du er virkelig sterk Marthe <3 jeg vet hvordan du har det, og har hatt det, og det er helt forjævlig :(

Stå på Marthe! :) det er virkelig nå du ser hvor sterk du har vært gjennom livet <3

gullet!
M A R T H E
-25.07.2012 kl:21:05


Eliseee: åh, tuusen takk !! Vet ikke hva jeg skal si jeg :(

Savner den tiden jeg også!

Tusen takk <3 jaa :(

Det skal jeg! :) tusen takk <3
Jonas
-25.07.2012 kl:21:41


Det er veldig trist å lese dette, og det er bra at du ha det bedre nå! Jeg har opplevd en mildere versjon av dette, og det er sant som du sier; selv de minste kommentarer brenner seg fast! Ha et fint liv videre! ( :
Freyr
-25.07.2012 kl:21:55


Sender en stor bjørneklem! :) uff, idioter av mennesker de folkene.
Anonym
-25.07.2012 kl:22:11


Kjempe bra skrevet, du er ei flott jente!
M A R T H E
-25.07.2012 kl:23:04


Anonym: Tusen takk!
Ida Akersveen
-25.07.2012 kl:23:18


loveu snuppa mi! du fortjener det beste <3
H
-25.07.2012 kl:23:25


Alt blir mye bedre på vidregående! Da har de fleste vokst fra mobbingen og man ser bedre hvem som er ekte og ikke! Man merker sto forskjell!

Var også da jeg innså at den bestevennen jeg hadde hatt i 3 år også var den som hadde mobbet meg mest og var dårligst venn
silje moen
-25.07.2012 kl:23:26


det ordner seg, du må bare ta tiden til hjelp! husk hvor mange som faktisk er der når ting går imot <3
Lene
-25.07.2012 kl:23:32


Sterkt å lese, du har virkelig måtte gått gjennom det som overhode ikke skulle være nødvendig! At mennesker kan bli så svake at de må rakke ned på andre mennesker, det er sykt.

Du har vist en enorm styrke og mange har mye og lære av deg! Stå på :- )
Anonym
-25.07.2012 kl:23:34


Hei:) jeg husker godt da du begynte på nes og jeg vil bare si at jeg og veldig veldig mange andre alltid har likt deg . Vi har vært misunnelige på utseende ditt og kroppen din. Du er kjempe pen og har drit kul stil. Med gode venner, familie og støtte kan du komme deg gjennom alt! Jeg håper du aldri opplever dette igjen og håper ingen andre opplever det heller! Håper du kan klare å glemme dette å virker og leve livet det fortjener du! Jeg kjenner deg ikke så godt men du er veldig tøff og sterk som klarer dette
.....
-25.07.2012 kl:23:35


Nå fikk jeg virkelig tårer i øynene.

Ingen fortjener å bli mobbet, uansett! og den måten du ble mobbet på, er virkelig ikke fortjent. Jeg kjenner deg ikke så godt, vet bra hvem du er. Men du virkelig som ei utrolig hyggelig jente, og fortjener virkelig ikke noe sånt!

Kjenner meg også veldig igjen når det gjelder mobbingen. jeg var utrolig langt nede LENGE. fra barneskolen til midten av VGS. Du virker som ei sterk jente, som tørr å skrive dette på bloggen din, jeg tror nok jeg ikke hadde tørt å skrevet om min mobbe periode. Men det viser også at du kjemper, og at du vil komme videre. Og det tror jeg du klarer. Når du trenger noen å snakke med, snakk med venner, familie eller kjæresten din. Samme hva, så hjelper det å snakke! :) Tro meg!

Stå på videre Marthe!
Julie
-25.07.2012 kl:23:48


Det var rørende å lese, kjenner meg igjen i så mye av det. Du er sterk Marthe, overraskende at du har klart deg så bra. Håper for all del at mye har forandret seg og blitt bedre nå, bare å snakke om du trenger det!

Uff, fikk vondt av deg. Du er ei bra jente og fortjener ikke sånt, det vet jeg!
helene og ingrid
-26.07.2012 kl:00:03


Det var utrolig trist å lese fortellingen din, noen mennesker er bare så dumme! Stå på videre! :-)
fotosusann
-26.07.2012 kl:00:35


Du har klart deg bra igjennom det, stå på videre!! :-) drittsekker som tror de er noe når de går rundt og mobber andre!!
Christian
-26.07.2012 kl:00:46


Nå skjønner jeg :) For sånn har jeg egt følt det også helt til jeg begynnte på ungdomskola... da orka jeg ikke å være den så stille og veldig redde mer : ) så jeg begynnte og svare lærerne frekt xD det føltes litt godt for jeg var lei dem og alle, men ettervert så begynnte jeg å få venner og var ikke akk så stille mer kan man si : ) husker også første skole dagen din på Nes U. jeg så deg på bussen og tenkte for første gang at nå skal jeg gå å snakke med hu! jeg sat meg ned ved siden av deg og begynnte og snakke : ) Og vi begynnte og snakke på Fb : ) Men vis jeg hadde vist dette med engang du begynnte så hadde det første jeg hadde sagt når jeg sat meg ved siden av deg " jeg veit litt hvordan du føler deg, og det er ikke godt!" men du er en utrolig god og snill jente Marthe!! Stå på! :)
dorthe
-26.07.2012 kl:04:25


utrolig sterkt og trist.. men husk; det er ikke mobbeofferne som sliter senere i livet, det er alltid de som har mobbet noen! du kommer en dag styrket ut av dette, lykke til og stå på videre! :)
Hege
-26.07.2012 kl:06:07


Du må ikke være redd for å si eller gjøre noe i nærheten av meg! Og jeg er ganske sikker på at jeg prater for jentene som har gått i klassa de i 10 også +++! Jeg ELSKER at jeg har møtt en som deg! Jeg ELSKER å se vennene mine kan bare slappe av og ha det artig, og det har jeg sett mye av i deg! Kanskje du ikke tror det, men det har jeg og fortsett slik Marthe <3 Vil alltid være her for deg! <3
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:52


H: Ja, jeg håper det!
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:52


Lene: Tuusen takk ! :-))
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:53


Anonym: Ntå, kjempe koselig å lese! Tuusen takk!
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:54


.....:

tusen takk for det!

Tusen takk! :) Betyr mye det du skriver!
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:55


Julie: Tusen takk for det!
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:57


Christian: Skjønner. Kunne ønske jeg også bare kunne sagt at jeg ikke orker å være stille og redd mer. Men så lett er det desverre ikke. Å jeg har masse venner, men jeg er alikevek like stille. Det husker jeg også :) Jeg ble så glad! Det betydde mye. Ntåå, så utrolig koselig å lese:-) Tuusen takk!!
M A R T H E
-26.07.2012 kl:08:57


dorthe: Tusen takk, det skal jeg ta med meg! :)
M A R T H E
-26.07.2012 kl:09:00


Hege: Det er lett å si det. Å jeg har sagt det til meg selv tuusen ganger at nå skal jeg ikke være stille, nå skal jeg være meg selv å snakke og le og ha det morsomt. Men jeg klarer det ikke. Husk, det er desverre mye man ikke ser. Mange som ikke visste noe av det her. For blandt folk så bærer jeg alltid et smil å prøver å late som om jeg ikke står der og tenker. Tusen takk, Hege<3
ida helene jølstadengen
-26.07.2012 kl:09:53


stå på.

jeg har vært i samme situasjon, det har vært noen turer innom sykehus, en gang for dem brakk armen min, og det var bare for og sjekke hvor mye jeg tålte før jeg begynte og gråte.

men jeg bestemte meg da for det skal jeg ikke, og det gjorde jeg heller ikke det var kjempe vondt men jeg falt ikke en tåre for dem og da jeg kom tilbake på skolen så kom noen av dem bort til meg og spurte hvordan det gikk, og at dem syntes jeg var tøff som ikke begynte og gråte, men da så jeg bare på han som sa je gråter ikke for sånne som deg, også slo jeg han med gipsen det hardeste jeg kunne. og det som da var morsomt, han begynte og gråte.. mobbere er ikke kult og jeg skjønner ikke hvorfor folk skal behandle andre uten respekt. :( det er trist.
M A R T H E
-26.07.2012 kl:10:38


ida helene jølstadengen: Huff, trist og lese :( ja.
Thea
-26.07.2012 kl:14:01


Det er så bra at du forteller alt Marthe , for å få det ut og vise alle som du er med at du har gått igjennom noe tungt, det blir så mye lettere og være sammen med deg da og vise deg at vi ikke dømmer deg på noen som helst måte, og få deg til å føle deg komfertalel med oss !!

Du er en super fin jente Marthe og jeg unner deg og ha der gøy og smile og le ! Det er den jenta du er og fortsett med det ! Glad i deg <3
M A R T H E
-26.07.2012 kl:14:06


Thea: Ntåå, tusen takk !! koselig å høre :-) Hvem Thea er dette fra?:)
Helene og ingrid
-26.07.2012 kl:15:18


trist å lese, men håper du får opp selvtilitten! :)
Kristine Finsrud
-26.07.2012 kl:16:43


Herregud, dette er så tøft gjort! Du er jo så modig! Du er virkelig ikke den eneste med dårlig selvtillitt, men du må hvertfall tro på meg når jeg sier at du er nydelig! Det har du alltid vært :-) Glemmer aldri Petshop lekinga vår..hehe:)
j
-26.07.2012 kl:16:54


utrolig sterkt og viktig av deg å fortelle historien din! kjenner meg utrolig godt igjen i det du sier om å miste seg selv, og bare late som om alt er greit. det du har opplevd er så langt i fra greit at noen kan gjøre, og ha samvittighet til å påføre andre.. virker som ei fantastisk jente med så stor og fin personlighet. kjenner flere av de som har vært med på mobbingen, og kan helt ærlig si at dette er svake personer med utrolig lav selvfølelse. håper du tar tiden til hjelp og at du får det fint på vgs. sier igjen at du er ei kjempefin jente, og husk at det er helt greit å være lei seg i blandt!
Vegard
-26.07.2012 kl:23:47


Veldig bra skrevet, Marthe! Helt ufattelig å lese at noen kan synke så lavt at de bruker så mye tid på å rakke ned på en person på denne måten! Svært trist å lese en så sterk tekst! Håper du klarer å komme deg videre nå, og at du klarer å bli deg selv igjen! Du er ei bra jente!:)
dina
-27.07.2012 kl:01:16


må være veldig vanskelig å dele dette med alle sammen! håper du kommer deg videre og at du klarer å bli deg selv igjen! veit selv hvor vondt det er å bli mobbet, bare at det var fysisk mobbing, så jeg fikk gjennomgå hver dag i et helt år på skolen.

Håper ting blir mye bedre, og at du slipper å gå igjennom noe sånt igjen! :-)
Kristin Nilsen
-27.07.2012 kl:11:56


Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men føler du fortjener støtte og gode ord. Du er utrolig strek som kom deg igjennom det, og slik jeg har oppfattet deg som person så er du en an de siste som fortjener å gjennomgå slikt. Ikke la de bryte deg ned! Stay strong

Også håper jeg selvfølgelig at du, eller noen andre, slipper å gjennomgå noe liknende igjen!!
Milan
-27.07.2012 kl:12:41


Marthe, jeg fikk helt vondt i meg av å lese dette! Mye krefter måtte til for at tårene ikke skulle komme. Jeg har aldri visst at du har hatt det slik, og det får meg til å føle at jeg var en dårlig venn for deg. Selv om vi mistet kontakten for lenge siden, så skal du vite at jeg er her for deg om du trenger noen å snakke med. <3

Og angående det med at du ikke tør noe og er sjenert osv, så vil jeg bare si: IKKE la det som har skjedd ødelegge deg. Bare reis deg opp igjen og vær deg selv. Hvis ikke folk liker det - synd for dem! Men hvordan er det mulig å ikke bli glad i personligheten din? Du er en flott person. Det vet du at jeg vet :-)

Jeg ønsker deg alt vel, og jeg håper virkelig du får vist "den ekte deg" til andre. For den ekte Marthe er en fantastisk og humoristisk person :-) Stå på, Marthe <3
M A R T H E
-27.07.2012 kl:12:50


Kristine Finsrud: Tusen takk for det! ntåå, ikke jeg heller :) hehe
M A R T H E
-27.07.2012 kl:12:50


j: Tusen takk!! kjempe godt og lese:)
M A R T H E
-27.07.2012 kl:12:51


Vegard: tuusen takk for det!:)
M A R T H E
-27.07.2012 kl:12:52


Kristin Nilsen: tusen takk for det! betyr mye.
M A R T H E
-27.07.2012 kl:12:53


Milan:

ntåå, duda! tusen takk for det.<3

tusen takk, kjempe gidt og høre!:-)

tusen takk, det skal jeg <3
Karianne
-27.07.2012 kl:21:07


Marthe, du virker som ei utrolig sterk jente.

Jeg fikk veldig vondt inni meg når jeg leste hvor vondt du har hatt det. Jeg kjenner deg ikke, men like vel kom tårene i øyekroken da jeg leste hvor vondt og fælt du har hatt det igjennom alle disse årene. Jeg selv har blitt mobbet, men ikke på samme måte.

STÅ på MARTHE, ikke la de ødelegge selvtilliten din.

Jeg digger måten du er på, igjen stå på. :)

< 3
M A R T H E
-28.07.2012 kl:12:23


Karianne: Koselig å høre. Tusen takk! :)
-07.08.2012 kl:15:39


Jeg synes det var utrolig trist å høre din historie, men aller mest så synes jeg synd på slike mennesker som i det heletatt velger å oppføre seg sånn. Jeg skjønner ikke hva de tenker med. Det er en ting av dette du kan være helt sikker på, det er IKKE deg det er noe galt med, men dem. Det er ingenting å gjøre med det som har skjedd, det eneste du kan gjøre er egentlig å gradivis legge det bak deg du har mulighet til få det mye bedre hvis du prøver å gi slipp på det. De personene som har vært sånn har eget å streve med, hvertfall de som har funnet ut at de skal gjøre dette mot deg! Det å mobbe deg for de han liker deg, er noe av det dummeste jeg har hørt om og det er umodent på alle måter. Du fortjener virkelig ikke det. Hvis det skulle skje igjen må du huske at det alltid er noe du kan gjøre for å komme deg unna det. Hvis personer behandler deg dårlig så ikke la de ha noe med livet ditt å gjøre for du fortjener mye bedre! Du er en kjempe pen jente og jeg sier det fordi jeg mener det! Du har mye å være stolt av og du er utrolig sterk! :-)
M A R T H E
-08.08.2012 kl:18:06


Anonym: Tuusen takk !! :-) godt og lese.

Skriv en ny kommentar